Ginas omtale av seg selv og låta OSLOmin: «Gina Hillestad Lystrup er en sanger og låtskriver fra Oslo, som til daglig jobber i Kirkens bymisjon. Hun er sangutdanna i London, synger i kor, og lager altså egne låter, og OSLOmin er en av dem. Den er laget i begeistring og ren lykke over tanken på å planløst henge i byen hele sommeren. Det finnes nemlig ikke noe bedre sted eller noen bedre årstid. Sprunget ut av glad Oslopatriotisme og akkompagnert av et lett skrangleorkester høres den sånn ut som på denne innspillingen. Enjoy!»
Involverte: Gina Hillestad Lystrup – vokal, ukulele, kor – låtskriver Anders Rønningen – gitar, kor Kjetil Hillestad – kontrabass, kor Arne Harald Foss – trommer, kor Terje Baugerød – elpiano, kor
Produsert av Anders Rønningen & Terje Baugerød Innspilt, redigert, mikset og mastret av Terje Baugerød Coverdesign av Gina Hillestad Lystrup Digital release by TerjeB Production
Gloria er tradisjonelt et av messens (gudstjenestens) faste ledd. «Gloria in excelsis Deo» som er starten på latinske teksten, betyr «Ære til Gud i det høyeste». Musikalsk sett er Gloria messens lovsang.
I Fulanimesse består omkvedet (refrenget) av disse 3 tekstlinjene på fulani:
«Min njettii ma Laamdo» (Vi lover deg, Herre)
«Min njettii ma, Iisaa Almasiihu» (Vi lover deg, Jesus Kristus)
I likhet med de andre tekstene til Rigmor Frøyen, vitner også teksten til «Gloria» om at hun har omfattende kunnskap, kjennskap og respekt for det folket hun og familien bodde og jobbet med i Mali i mange år.
Stor takk til Rigmor, og til solistene Anne og Trude Kristin, Mannskoret Herre med dirigent Jon, og musikerne Solo, Olav, Harald og Helge som gjorde at denne låta ble til Fulanimessens «gladlåt»!
Jeg har lyst til, med dette innlegget, å også rette ære og takk til alle de som bidro til å oversette Det Nye Testamentet til Fulani Maasina med de tidligere Mali-misjonærene Torunn Lunde og Anne Lise Matre i spissen. Fulanimesse er en «takkemesse» for å markere at denne oversettelsen var ferdig i 2004.
Det er interessant å lese referater, forskjellige tekst- og manus-utkast, ideer og hvilke valg vi tok under forarbeidet i 2003-04. Det er også interessant å lese publikasjoner og PR/info-materiell. Jeg har heldigvis tatt vare på mye.
Her har jeg lagt ved 3 artikler som, ihvertfall for mange av oss, er interessante å lese i retroperspektiv 20 år senere.
2 av artiklene er om Torunn og Anne Lise fra et informasjonshefte om bibeloversettelse generelt og denne oversettelsen spesielt, fra oktober 2004. Heftet ble utgitt i fellesskap mellom NMS, Frikirken og Wycliffe.
Artikkelen med meg sto i Misjonstidende i august 2004.
Da den ble skrevet sto jeg midt i innspurten av komponeringen og arrangeringen av disse låtene.
Denne låten, «Se i nåde» er Fulanimesse sin Kyrie. («Kyrie eleison» er gresk og betyr «Herre, ha nåde» – se mer om teksten lenger ned.)
Når Fulanimessen brukes som gudstjeneste er de 2 første låtene, «Bisimilla – Velkommen» og «Kom, lovsyng hans navn» inngangs-/åpnings-/samlings-sanger som fremføres i ett.
Deretter sier gudstjenesteleder «Vi begynner i dag i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.», før alle ber: «Hellige Gud, jeg vil komme foran deg. Kast meg ikke bort fra ditt åsyn. Fyll meg med din Hellige Ånd. Du har sagt i din bok: På grunn av Jesus Kristus og hans verk kan jeg stå hellig for ditt ansikt” (fra Salme 51,13 og Ef 1,4)
Så synger alle salmen «Oppløft ditt syn, du kristensjel» før gudstjenestens samlingsbønn og «Se i nåde» (Kyrie).
Formen på hele Fulanimesse-gudstjenesten er i hovedsak lik messeformen som blir brukt i kirker over hele verden, også her i landet. Alt som sies gjennom gudstjenesten er nesten ordrett det samme som ble sagt i MELM´s gudstjenester i Mali på denne tiden. (MELM = Mission Evangelique Lutherienne au Mali.) NMS er partner i MELM sammen med kirker i Nigeria, Kamerun og Norge. (Se gjerne mer på nms.no)
—————
Da jeg skulle komponere sangene til Fulanimesse lagde jeg meg noen føringer, kriterier og begrensninger:
Melodiene skulle være pentatone, slik de er i mye folkemusikk fra hele verden, og spesielt afrikansk musikk. Pentatone skalaer har fem toner, mens dur og moll har syv. Skalaen jeg brukte er som durskala minus 4. og 7. trinn.
Låtene skulle helst ha maks 2-3 akkorder slik det er i vestafrikansk musikk. Mali regnes som bluesens opphavssted. Det meste av vår tids pop og jazz kan føres tilbake til Amerikas slaver som hovedsakelig ble deportert fra Vest-Afrika.
Låtene og musikken skulle i størst mulig grad være inspirert av musikken fra Mali og de mange opptakene av fulanimusikk som jeg hadde med meg hjem i bagasjen.
Låtene måtte gå i G-dur pga Solo Cissokho sin kora. Kora er et 21-strengs slags harpeinstrument fra Vest-Afrika. (Her glapp det med den første låta jeg lagde (den går i D-dur), med det resultat at Solo måtte stemme om noen strenger før og etter denne låta. Mer om dette senere.)
Jeg hadde selvsagt selvinnsikt nok til å skjønne at jeg ikke var nok på innsiden av fulanienes og Malis kultur og musikk til å lage låter som kunne vært deres egne, men jeg forsøkte å lage sanger med stor respekt og ydmykhet for den kulturen og musikken som jeg hadde fått et lite glimt inn i.
I tillegg ga det føringer at låtene skulle synges av mannskor og solist Anne Flugstad som er alt. (Sopransolist Trude Kristin ble først med ved innspillingen.)
————-
Litt om teksten på «Se i nåde»:
De fleste nyskrevne tekstene på Fulanimesse er skrevet av prest og tidligere misjonær i Mali, Rigmor Frøyen. Hun og familien bodde og jobbet midt blant lokalbefolkningen i en by like sør for Timbuktu i Mali i 8 år. Perspektivet i tekstene er nyanserte og respektfulle, og gjennomsyret av Rigmor og familiens nære vennskap og arbeidsfellesskap med de lokale fulanerne.
«Yurma min Joomiraado» (Miskunn deg over oss, Herre)
«Yaafa min saabe Iisaa Almasiihu» (Tilgi oss for Jesu Kristi skyld)
————-
Litt om musikken / innspillingen:
All afrikansk tradisjonell rytmisk musikk går i 4-takt, ifølge min gode venn og kollega gjennom nesten 30 år, perkusjonisten Harald Skullerud (1970-2020). Da jeg kom med denne sangen som i omtrent hver eneste takt skifter mellom 3, 4 og 5 slag i takten, sleit Harald skikkelig med å få tak på låta. Heldigvis knakk han koden ganske raskt, og sangen fikk den nesten statiske og suggererende flyten jeg var ute etter (ihvertfall i mine ører…).
Trude Kristins solo, Annes lesing av Rigmors sterke tekst, og Solo sine kora-improvisasjoner oppå grunnfjellet av Herrer-stemmer, Haralds og Helges groove med Olavs gitar og mitt elpiano og orgel gjør at denne låta er jeg skikkelig kry over å ha bidratt til.
