(Tekst: Rigmor Frøyen, Musikk: Terje B (etter en melodi sunget av Ada Diarra, Konza, Mali), Solist: Anne Flugstad)
Hør låta f.eks. her:
På min første Mali-tur i 2004 skrev jeg dagbok flere ganger om dagen. Jeg skjønte på forhånd at dette ville bli en intens tur, mettet av inntrykk, så for å gjøre en best mulig jobb i forhold til oppdraget fra NMS (Det Norske Misjonsselskap), måtte jeg ta masse bilder, video og lydopptak – og skrive detaljert dagbok. Jeg skal på ingen måte belemre dere som leser dette med alle detaljer fra dagboken, men her er noen små utdrag (direkte sitater fra den gang i 2004):
– Fredag 9. jan. kl. 18.30 På flyet
To timer igjen til Bamako.
Flyturen går greit, selv om det er litt kjedelig. Vi flyr over Sahara og det er mørkt ute. På flyet er det mange forskjellige mennesker – afrikanere, europeere og amerikanere. …
Jeg vet at dette er en unik mulighet for meg, og at jeg vil oppleve mye og få mange sterke inntrykk. Jeg er veldig spent på hva som venter og møter meg, hvordan dette blir og om alt går bra. Det har blitt litt for lite søvn i det siste, og en bivirkning ved Lariam (malariamedisinen) kan være nedstemthet / depresjon. Er det rart jeg var litt deppa da jeg dro? Det er godt å være i gang med turen!
– Fredag 9. jan. kl. 23.55 Wycliffe´s gjestehus, Bamako
Nå er jeg klar for min første natt i Afrika. Så langt har det vært veldig positivt.
Anne Lise (Matre) kom og møtte meg på flyplassen. Hun kom sammen med en sjåfør som også skal kjøre meg til Sevare i morgen kl. 9.00. Det er en tur på 60 mil. Temperaturen er behagelig – noenogtyve grader.
På flyplassen krydde det av folk hele veien – også på rullebanen. Mange ville gjerne hjelpe til med bagasje, kjøring, skaffe hotell osv. Anne Lise ordnet opp, bl.a. med veksling av penger.
Bagasjen kom, passkontrollen gikk veldig glatt – en dame i uniform kom og tok meg forbi hele køen. Ikke vet jeg hvorfor…
– Lørdag 10. jan. kl. 22
Dagen startet med frokost kl. 7.30.
Mitt første møte med Afrika i dagslys.
Kl. 9.00 begynte Noah (han heter Noah på fulani – jeg vet ikke hvordan det staves) og jeg på turen til Sevare. Sannsynligvis min hittil i livet mest interessante kjøretur. Turen var på 60 mil. Her var det så mange og sterke inntrykk at jeg kunne skrevet en hel bok om det.
På den første kilometeren ut av Bamako så jeg så mye forkjellig at det er umulig å beskrive – veldig typisk det bildet jeg har av Afrika fra før, bare ekstremt komprimert.
Sjåføren min kunne ikke et ord engelsk, og jeg kan ikke et ord fransk…
Vi spiste i Segou på et hotell – det vil si at jeg spiste på hotellet og Noah et annet sted, for han sa noe uforståelig og forsvant. Her traff jeg turens hittil første som snakket engelsk. Det var hotelleieren fra Libanon.
Naturen forandret seg gradvis på turen fra ganske frodig til heller tørt og skrint – nesten som å reise opp på høyfjellet. Tydelig at vi nærmet oss Sahara.
Ca kl. 17 var vi fremme i Sevare. Ble tatt imot av Gunn Gjelstad.
– Søndag 11. jan. kl. 13.30 Konza
I dag er Per Åge Havnegjerde og jeg på tur til Konza. Det er en landsby nord og vest for Sevare – temmelig avsidesliggende. Her er det ikke vanskelig å skjønne at det ikke er langt til ørkenen.
Spiste frokost hos Gunn kl. 7.00. Ble hentet av Per Åge kl. 7.30.
Gudstjeneste med variabelt og stort sett økende antall deltakere.
Etterpå tok jeg opptak av en som sang en tradisjonell fulanisang. Den handler om kyr, været, beitet og evt. farer i forskjellige år. Fulanerne elsker slike sanger.
Det bor ingen norske i Konza nå, men det har det gjort fra ca 1990 inntil for ca 3 1/2 år siden. Fam. Havnegjerde var de siste. Gunn Gjelstad var den første. Flere bodde her mellom disse.
Nå lager Per Åge middag, deretter kommer det noen sangere og musikere.
– Søndag 11. jan. kl. 19.00
Litt info om fulanerne (så vidt jeg husker Per Åge fortalte det):
Ekte (adelige) fulanere består av tre typer (alle typene går i arv):
Hvite fulanere – koranlærere
Røde fulanere – kvegfolk (gjeter kyr for handelsmenn i byene – får ca 5000 fr (70 kr mnd for en flokk + de får beholde melken (veldig lite eller ingen melk) Eier noen få kuer selv + sauer og geiter (kuene er formuen som de nødig bruker, sauene og geitene er det de handler med.)
Svarte fulanere – handelsmenn (i byene – suvenirhandlere o.l.)(blir sett ned på av de røde fulanerne som regner seg som de beste.
Uekte fulanere (regner seg selv som fulanere, men blir ikke regnet som fulanere av de hvite, røde og svarte)(disse typene går også i arv):
Kastefolk:
Sangere (grioter) (mange av dem synger ikke, men er tiggere)
Smeder (grovsmeder og finsmeder (bl.a. gull og sølvsmeder))
De tidligere slavene – dyrker marken (ris m.m.)
Fiskere (jeg husker ikke om disse er fulanere)
Fra midt i januar og ca et halvår er kuene i Niger-deltaet. Ellers i året er de på langturer (der de finner beite) – blir da passet av tre – fire av de unge mennene som ikke er gift. Hvis det ikke finnes unge, ugifte menn i familien, er det de yngste gifte mennene som gjeter kyrne. Når de er i deltaet har fulanerne det bra. Da bor hele familien samlet (i stråhytter som de bygger seg), slipper å forholde seg til naboene i landsbyen, kyrne går på beite i nærheten og trenger ikke passes på før de samles om kvelden (deltaet består av ”øyer” med vann på alle kanter). Alle koser seg – mennene kan snakke med konene sine (noe som ikke passer seg i landsbyen), og de har det bra – familien er samlet, sitter hele dagen og drikker te og koser seg. De melker kyrne, drikker mye melk (livretten deres) og bytter melk mot fisk (en annen livrett). Dette er en god tid å evangelisere på i følge Per Åge (fordi de da har det bra).
– Søndag 11. jan. kl. 22.15
Har nettopp vært på kveldsmat og kaffe hos Gunn i Sevare sammen med to norske backpackerdamer som kom hit i går kveld.
Tidligere i dag (etter middag) kom det noen sangere og en musiker til oss i Konza. Det var landsbysjefens assistent som hadde skaffet disse. Det var:
– Ada Diarra – sang kvinnesanger
– Amadou Kourate – sang muslimsk religiøs sang (om hvordan muslimer skal oppføre seg)
– Hassane Amadou og Aboubalare Bari – grioter som sang typiske griotsanger (forhåpentlig hyllester og ikke utskjelling…)
– Aboubalare Bari spilte Ngoni – en mini-kora med 4 strenger.
Alle er fulanere.
* Red.anm.1: Hvis du lurer på hva en griot er, så er det litt info her: https://snl.no/griot
* Red.anm.2: Et av opptakene jeg gjorde var av Ada Diarra (se bildene) – opptaket som innleder dagens låt.
—————
Nok fra dagboken. Jeg skal skrive mer om mange av de som var involvert i Fulanimesse i de kommende postene.
Les mer om utgivelsen her: