Måned: april 2024

(Tekst: M.B.Landstad, Melodi: P.Nicolai, Arr: Terje B)

Hør låta f.eks. her:

I planleggingsfasen av dette prosjektet som i oktober 2004 skulle være en feiring av at Det Nye Testamentet var ferdig oversatt til Fulani Maasina, var det mange idéer og tanker som kom på bordet. Det er derfor interessant å lese referatene fra planleggingsmøtene den gang i 2003 og 2004.

Etter at jeg kom inn i bildet (se del 1), var dette på plass:

• Magne Mjærum var initiativtaker og prosjektleder
• Anne Lise Matre var sentral som leder av oversettelsesarbeidet
• Mannskoret Herrer med dirigent Jon Kjærstad skulle synge
• Jeg skulle ha det musikalske ansvaret sammen med Jon og Herrer, og gjerne arrangere / komponere noe nytt.

Hva slags form skulle feiringen ha? Konsert eller gudstjeneste / messe? Hva slags musikk? Hvem skulle skrive tekster? Solister? Musikere? Musikk som kunne kommunisere både i Norge og i Mali?

Sitat fra komité-referat fra 26/9-03:

«Hva blir «riktig» å gjøre overfor Fulanerne? Hvor tett opp til fulani-kulturen i Mali ønsker vi å lage programmet? Hvordan sette det sammen? Hva slags materiale er tilgjengelig? Hva kan Terje bygge på? Hvilke ressurspersoner har vi å spille på?»

Dette var en begivenhet langt utover det at NT var oversatt til et nytt språk. Mali-fulaniene fikk med dette også sitt eget skriftspråk og hjelpemidler til å drive leseopplæring. På denne tiden var det rundt 15 mill Fulanere fordelt over mange land i Sahel, og ca 1 mill av disse bodde i Mali. Selv om mange av Fulanerne i de forskjellige land og regioner kan forstå hverandre, kan også deres språk være mer forskjellig enn norsk og islandsk. Misjonsarbeidet i Maasina-regionen i Mali så det derfor helt fra starten med Torunn Lunde i 1986, som veldig viktig å få oversatt bibelens tekster til deres eget språk.

Region Oslo / Borg hadde også blitt utfordret av ledelsen på NMS´ hovedkontor i Stavanger til å sette NMS og misjon på kartet i hovedstaden. Dette kunne være en slik begivenhet.

Jeg hadde ikke så lyst til å ta så mange detalj-avgjørelser før Mali turen i januar 2004. Det var en riktig avgjørelse, for den turen var så spekket med inntrykk og opplevelser at den sitter i ryggmargen resten av livet. Anne Lise Matre lagde et fantastisk opplegg for meg sammen med de norske og færøyske misjonærene som jobbet i Sévare / Mopti på den tiden.

Etter Mali-turen falt brikkene raskt på plass. Fulanimesse skulle være en takkemesse bygget over samme liturgi som fulani-gudstjenestene i Mali, noen sentrale misjonssalmer, noen melodier som ble brukt i Mali og noen nyskrevne tekster og melodier med gjenkjennelige og sentrale temaer for folk som lever i utkanten av Sahara, temaer som «vann, vandring, gjetere/ hyrder, Ordet, mat som gir liv, velkommen, takk & lov». (Sitat fra komité-referat.)

Disse folkene ble involvert og engasjert i tillegg til Mannskoret Herrer, Jon Kjærstad og meg.

• Rigmor Frøyen, prest og tidligere Mali-misjonær i en årrekke – skrev de fleste sang-, liturgi-, bønne- og fortellingstekster
• Anne Flugstad, solist og forteller
• Solo Cissokho, griot (sanger / musiker) fra Senegal, bosatt i Oslo (døde i 2019)
• (Hans bror Maher Cissokho var vikar på fremføringene i oktober 2004)
• Harald Skullerud, perkusjon (døde i 2020)
• Olav Torget, gitar og konting (ngoni)

Da vi spilte inn Fulanimesse på CD i desember 2004 – april 2005 ble det musikalske laget supplert med disse:

• Trude Kristin Bjørnstad (tidl. Klæboe) – solist
• Per Oddvar «Prots» Hildre – korguru / korprodusent / mentor og vismann
• Helge Harstad – bass
• Mamadi Jobarteh – fløyte

Opptakene ble gjort i Ris kirke og Haugetun lydstudio av tekniker Leif Bråten. Jon Karlsen mikset sammen med oss produsenter og Olav Torget, Randi Eilertsen lagde bildene til CD-coveret og Nils Arne Honningsvåg hadde den grafiske designen.

Kristin Tellefsen som nettopp var kommet hjem etter mange år i Mali, holdt i alle løse tråder og var både sekretær, rådgiver, motivator, mentor og Mali- og Fulaniekspert – og helt uvurderlig for å få CD-prosjektet i havn.

————————

Denne Landstad-salmen, «Oppløft ditt syn, du kristensjel» ble skrevet i 1858 etter at det kom bud til Norge fra Sør-Afrika om at den første afrikaner var blitt døpt etter 14 års misjonsvirksomhet. Salmen er derfor helt sentral i norsk misjonshistorie.

Les mer om utgivelsen her:

Fulanimesse – Mannskoret Herrer, Solo Cissokho, Terje Baugerød (Album)

(Tekst: Rigmor Frøyen, Musikk: Terje B (etter en melodi sunget av Ada Diarra, Konza, Mali), Solist: Anne Flugstad)

Hør låta f.eks. her:

På min første Mali-tur i 2004 skrev jeg dagbok flere ganger om dagen. Jeg skjønte på forhånd at dette ville bli en intens tur, mettet av inntrykk, så for å gjøre en best mulig jobb i forhold til oppdraget fra NMS (Det Norske Misjonsselskap), måtte jeg ta masse bilder, video og lydopptak – og skrive detaljert dagbok. Jeg skal på ingen måte belemre dere som leser dette med alle detaljer fra dagboken, men her er noen små utdrag (direkte sitater fra den gang i 2004):

– Fredag 9. jan. kl. 18.30 På flyet

To timer igjen til Bamako.

Flyturen går greit, selv om det er litt kjedelig. Vi flyr over Sahara og det er mørkt ute. På flyet er det mange forskjellige mennesker – afrikanere, europeere og amerikanere. …

Jeg vet at dette er en unik mulighet for meg, og at jeg vil oppleve mye og få mange sterke inntrykk. Jeg er veldig spent på hva som venter og møter meg, hvordan dette blir og om alt går bra. Det har blitt litt for lite søvn i det siste, og en bivirkning ved Lariam (malariamedisinen) kan være nedstemthet / depresjon. Er det rart jeg var litt deppa da jeg dro? Det er godt å være i gang med turen!

– Fredag 9. jan. kl. 23.55 Wycliffe´s gjestehus, Bamako

Nå er jeg klar for min første natt i Afrika. Så langt har det vært veldig positivt.

Anne Lise (Matre) kom og møtte meg på flyplassen. Hun kom sammen med en sjåfør som også skal kjøre meg til Sevare i morgen kl. 9.00. Det er en tur på 60 mil. Temperaturen er behagelig – noenogtyve grader.

På flyplassen krydde det av folk hele veien – også på rullebanen. Mange ville gjerne hjelpe til med bagasje, kjøring, skaffe hotell osv. Anne Lise ordnet opp, bl.a. med veksling av penger.

Bagasjen kom, passkontrollen gikk veldig glatt – en dame i uniform kom og tok meg forbi hele køen. Ikke vet jeg hvorfor…

– Lørdag 10. jan. kl. 22

Dagen startet med frokost kl. 7.30.

Mitt første møte med Afrika i dagslys.

Kl. 9.00 begynte Noah (han heter Noah på fulani – jeg vet ikke hvordan det staves) og jeg på turen til Sevare. Sannsynligvis min hittil i livet mest interessante kjøretur. Turen var på 60 mil. Her var det så mange og sterke inntrykk at jeg kunne skrevet en hel bok om det.

På den første kilometeren ut av Bamako så jeg så mye forkjellig at det er umulig å beskrive – veldig typisk det bildet jeg har av Afrika fra før, bare ekstremt komprimert.

Sjåføren min kunne ikke et ord engelsk, og jeg kan ikke et ord fransk…

Vi spiste i Segou på et hotell – det vil si at jeg spiste på hotellet og Noah et annet sted, for han sa noe uforståelig og forsvant. Her traff jeg turens hittil første som snakket engelsk. Det var hotelleieren fra Libanon.

Naturen forandret seg gradvis på turen fra ganske frodig til heller tørt og skrint – nesten som å reise opp på høyfjellet. Tydelig at vi nærmet oss Sahara.

Ca kl. 17 var vi fremme i Sevare. Ble tatt imot av Gunn Gjelstad.

– Søndag 11. jan. kl. 13.30 Konza

I dag er Per Åge Havnegjerde og jeg på tur til Konza. Det er en landsby nord og vest for Sevare – temmelig avsidesliggende. Her er det ikke vanskelig å skjønne at det ikke er langt til ørkenen.

Spiste frokost hos Gunn kl. 7.00. Ble hentet av Per Åge kl. 7.30.

Gudstjeneste med variabelt og stort sett økende antall deltakere.

Etterpå tok jeg opptak av en som sang en tradisjonell fulanisang. Den handler om kyr, været, beitet og evt. farer i forskjellige år. Fulanerne elsker slike sanger.

Det bor ingen norske i Konza nå, men det har det gjort fra ca 1990 inntil for ca 3 1/2 år siden. Fam. Havnegjerde var de siste. Gunn Gjelstad var den første. Flere bodde her mellom disse.

Nå lager Per Åge middag, deretter kommer det noen sangere og musikere.

– Søndag 11. jan. kl. 19.00

Litt info om fulanerne (så vidt jeg husker Per Åge fortalte det):

Ekte (adelige) fulanere består av tre typer (alle typene går i arv):

Hvite fulanere – koranlærere

Røde fulanere – kvegfolk (gjeter kyr for handelsmenn i byene – får ca 5000 fr (70 kr mnd for en flokk + de får beholde melken (veldig lite eller ingen melk) Eier noen få kuer selv + sauer og geiter (kuene er formuen som de nødig bruker, sauene og geitene er det de handler med.)

Svarte fulanere – handelsmenn (i byene – suvenirhandlere o.l.)(blir sett ned på av de røde fulanerne som regner seg som de beste.

Uekte fulanere (regner seg selv som fulanere, men blir ikke regnet som fulanere av de hvite, røde og svarte)(disse typene går også i arv):

Kastefolk:

Sangere (grioter) (mange av dem synger ikke, men er tiggere)

Smeder (grovsmeder og finsmeder (bl.a. gull og sølvsmeder))

De tidligere slavene – dyrker marken (ris m.m.)

Fiskere (jeg husker ikke om disse er fulanere)

Fra midt i januar og ca et halvår er kuene i Niger-deltaet. Ellers i året er de på langturer (der de finner beite) – blir da passet av tre – fire av de unge mennene som ikke er gift. Hvis det ikke finnes unge, ugifte menn i familien, er det de yngste gifte mennene som gjeter kyrne. Når de er i deltaet har fulanerne det bra. Da bor hele familien samlet (i stråhytter som de bygger seg), slipper å forholde seg til naboene i landsbyen, kyrne går på beite i nærheten og trenger ikke passes på før de samles om kvelden (deltaet består av ”øyer” med vann på alle kanter). Alle koser seg – mennene kan snakke med konene sine (noe som ikke passer seg i landsbyen), og de har det bra – familien er samlet, sitter hele dagen og drikker te og koser seg. De melker kyrne, drikker mye melk (livretten deres) og bytter melk mot fisk (en annen livrett). Dette er en god tid å evangelisere på i følge Per Åge (fordi de da har det bra).

– Søndag 11. jan. kl. 22.15

Har nettopp vært på kveldsmat og kaffe hos Gunn i Sevare sammen med to norske backpackerdamer som kom hit i går kveld.

Tidligere i dag (etter middag) kom det noen sangere og en musiker til oss i Konza. Det var landsbysjefens assistent som hadde skaffet disse. Det var:

– Ada Diarra – sang kvinnesanger

– Amadou Kourate – sang muslimsk religiøs sang (om hvordan muslimer skal oppføre seg)

– Hassane Amadou og Aboubalare Bari – grioter som sang typiske griotsanger (forhåpentlig hyllester og ikke utskjelling…)

– Aboubalare Bari spilte Ngoni – en mini-kora med 4 strenger.

Alle er fulanere.

* Red.anm.1: Hvis du lurer på hva en griot er, så er det litt info her: https://snl.no/griot

* Red.anm.2: Et av opptakene jeg gjorde var av Ada Diarra (se bildene) – opptaket som innleder dagens låt.

—————

Nok fra dagboken. Jeg skal skrive mer om mange av de som var involvert i Fulanimesse i de kommende postene.

Les mer om utgivelsen her:

Fulanimesse – Mannskoret Herrer, Solo Cissokho, Terje Baugerød (Album)

(Tekst: Reidar Bjaanes, Musikk: Terje B)

Hør låta f.eks. her:

I 2003 ble jeg kjent med en mann som skulle få helt avgjørende betydning for resten av mitt liv, Magne Mjærum, regionleder i NMS (Det Norske Misjonsselskap).

Magne kjente det legendariske Mannskoret Herrer med dirigent Jon Kjærstad. Mannskoret Herrer ble etablert i Storsalen på kvinnedagen 8. mars 1994 av Jon Kleveland. Korets formålsparagraf var (er?) å «være et forbilledlig eksempel for mannskultur, samt å fremme en generell, kunstnerisk forståelse og således bidra til uhemmet glede og grenseløs livsutfoldelse». Etter en tid sluttet den travle Jon Kleveland som dirigent, og en ny Jon K overtok. Koret strevde også med å få til regelmessige øvelser i like travle Storsalen, og de fikk nytt tilholdssted hos meg i Markus kirke – hvor jeg hadde en liten organist-stilling (40-60%) i årene 1991-1999.

Jeg arrangerte en del sanger for koret, ble utnevnt som et av få æresmedlem, fikk spille mye med dem, og snike meg rundt i kulissene når de sang et av arrangementene mine på sine stadige TV-opptak i NRK. Mannskoret Herrer var (er?) en ordentlig bra gjeng som fulgte med meg på lasset til Ris kirke, hvor jeg begynte som kantor (organist) ved tusenårsskiftet.

(Her må jeg innskyte, og påminne alle Herrer om, at koret ikke er nedlagt. Aktiviteten er bare rimelig laber for tiden. Siste opptreden i offentligheten var 25-årsjubileet i 2019, og nest siste et par år før 15-årsjubileet, så vidt jeg har oversikt over…)

I 2003 fortalte Jon K den 2. at Mannskoret Herrer hadde blitt spurt om å være med på en markering og feiring av at Det nye testamentet var oversatt til et nytt afrikansk språk, Fulani. Han sa at Magne Mjærum i NMS syntes denne oversettelsen var verd en eller annen slags feiring. Oversettelsesarbeidet hadde pågått mer eller mindre i 20 år, var startet av den første Mali-misjonæren fra NMS, Torunn Lunde, og deretter ledet i mange år fram til ferdigstillelsen av Mali-misjonær Anne Lise Matre.

Magne og Jon hadde ikke helt klare idéer om hvordan feiringen skulle foregå, men de var enige om at koret helst måtte ha noen nye arrangementer – og der kom jeg inn i bildet. Jon og jeg ble invitert til NMS-kontoret i Schweigaardsgate på Grønland for å drodle litt sammen med blant andre Magne og Anne Lise.

På møtet foreslo Anne Lise at jeg burde vært en tur i Mali for å bli bittelitt kjent med – og kjenne på kroppen – Mali og Sahel, NMS-arbeidet der, musikken og Fulani-folket. Det syntes Magne (og selvfølgelig jeg!) var en god ide, og – takket være Magnes initiativ, klokskap og innstilling – i januar 2004 var jeg der noen uker. Dette var en helt fantastisk og skjellsettende tur – en av disse få begivenhetene i løpet av livet som definerer tilværelsen i før og etter.

Høsten 2004 ble oversettelsen av Det nye testamentet feiret med urfremføring og turne med Fulanimesse, og i mai 2005 ble CDen utgitt.

Les mer om utgivelsen her:

Fulanimesse – Mannskoret Herrer, Solo Cissokho, Terje Baugerød (Album)